• Increase font size
  • Default font size
  • Decrease font size

Vis alle produkter


Avansert søk

Forfattere

ST. OLAV FORLAGS FØRSTE HISTORIE

Den både driftige og stridbare msgr. Johannes Fallize, som ble utnevnt til prefekt i Norge i 1887, satset bevisst på det vi i dag kaller mediefronten. Det varte ikke lenge før han startet Den katolske kirke i Norges publiseringsvirksomhet. Samme år som han startet bladet "St. Olaf", gikk han også i gang med "St. Olaf Trykkeris Forlag". Det var innkjøp av eget trykkeri som muliggjorde disse to tiltak.

Opprettelsen av St. Olav forlag i 1889 betyr imidlertid ikke at det ikke ble utgitt norske, katolske bøker før hans tid. I 1886 kom den første katekisme og i 1851 den første messebok, begge trykket i Stockholm.

I 1858, kun 15 år etter at Den katolske kirke fikk gjenetablere seg i Norge etter reformasjonen, kom det første i en serie små hefter - som i sin form og sitt innhold var svært polemisk. Et av de første hefter hadde som tittel: "Historisk Oversigt over den protestantiske Intoleranse fra Luthers tid til det svanske Tyranni 1858".

En av de norske, katolske prester som satte spor etter seg, var pastor Holfeldt-Houen, som forsøkte å skrive noe mer populært. Hans største verk var vel en bok på hele 287 sider om Luthers lære om rettferdiggjørelsen. "Ikke på Skriften, men ved egenmæktig at sætte seg ud over den, har Luther bygget sin lære om Retfærdigheden," het første kapittel. Den som er interessert i katolsk litteratur i Norge på 1800-tallet, finner en svært interessant artikkel i dr. p. Johannes Duins bok "Streiftog i norsk kirkehistorie 1450-1880". Boken, som det finnes noen få eksemplarer igjen av, er en gullgruve for den som vil sette seg inn Den katolske kirkes historie i Norge.

Biskop Fallize startet straks en serie opplysende katolske småskrifter. Før århundreskiftet kom det hele 11 av dem, og til sammen utga han 34 slike hefter. Emnene var ulike, og tonen var ikke like poemisk som i de første skrifter. Selv om hans norsk ikke var den aller beste, var innholdet svært godt. Ikke minst gjalt dette to forsvarsskrifter: "Kvinden i Skriftestolen" og "Presten i skriftestolen" - begge foranlediget av sterke påstander om katolsk skriftemålspraksis. Selv om hans skrifter ryddet vekk mange misforståelser, viste Martha-Steinsvig-saken (om opphevelsen av jesuittparagrafen) i slutten av 1920-årene at vrangforestillingene om katolsk tro og praksis fortsatt levde i beste velgående. St. Ofal Trykkeris Forlag publiserte i den første tiden en imponerende mengde bøker, og i de første årganger av tidsskriftet St. Olaf finner vi hyppige oppslag om disse.

En konvertitt, Waldemar Dons, ga ut flere egenproduserte og oversatte bøker på forlaget. Blant disse kan som en kuriositet nevnes: "Mester Brechmann. Hvorlunde han vendte tilbage til Troen og holdt op at være Socialdemokrat"!

I 1892 kom den store bønneboken, på hele 653 sider. Boken inneholdt blant annet et skriftespeil, som også noe kuriøst med våre dagers blikk stiller spørsmålet om man har "lest usedelige bøger, som de fleste romaner".

Også underholdningsbøker, spennende historier fra forfølgelsestider, helgenbiografier og lignende ble publisert. Ofte ble boken først presentert som en føljetong i St. Olav tidsskrift og senere trykket som bok.

Ellers var man tidlig ute med Thomas a Kempis' "Kristi etterfølgelse" (som også i 2010 kommer i nytt opplag), og med Frans av Sales' "Veiledning til et gudfryktig liv" (1892).

Klippet / bearbeidet fra en artikkel i St. Olav tidsskrift av forlagssjef Johs. Bruce, i anledning forlagets 100-årsjubileum i 1989 (St. Olav nr. 5, 1989, årgang 101)

Sist oppdatert tirsdag 13. juli 2010 12:37