BLA I BOKEN!
Er det mulig for et menneske å leve et himmelsk liv allerede her på jorden? Eller sagt med andre ord: Er det realistisk å tro at Guds vilje kan skje i mitt liv her «på jorden slik som i himmelen»? Og hvis svaret er ja, hvordan ser et slikt liv ut? Dette er et grunnleggende og svært praktisk spørsmål. Det dreier seg om måten du tenker, kjenner og handler på. Hele livet ditt står og faller med hva du svarer på dette spørsmålet.
Det himmelske livet på jorden er et liv hvor Åndens frukter blomstrer: «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22–23). De må ikke forveksles med Åndens syv gaver: visdom, forstand, råd, styrke, innsikt, gudsdyrkelse og gudsfrykt (jf. Jes 11,2). Disse gavene setter et menneske i stand til å lytte etter Åndens formaninger. Alle kristne har fått Åndens gaver, men Åndens frukter modnes bare i den som er lydig mot Åndens impulser.
Denne boken beskriver hvordan livet ser ut når Ånden får frihet til å blåse der den vil.
WILFRID STINISSEN (1927–2013) – katolsk prest, karmelittmunk, åndelig veileder og doktor i filosofi – er en av Nordens mest leste forfattere av åndelig litteratur.
FRA EN BOKANMELDELSE i SEGL 2014 AV SR. ANNE BENTE HADLAND OP:
Kapittel for kapittel tar Stinissen for seg Åndens frukter. Det er munken og sjelesørgeren som øser av et liv i bønn og årelang erfaring i møte med medmennesker.
Det er en realisme i Stinissens bøker, med brodd mot overfladisk fromhet. Han vet hva et kjempende menneske er, og han vet at uten barmhjertighet blir selv dydene til fall. Hør bare hva han skriver om ydmykhet: Når noen sier om seg selv at han er ydmyk, er det grunn til å være på vakt. Visst kan det være sant. Mot slutten av sitt liv sa Lille Thérèse: «Jeg tror jeg er ydmyk», og hun hadde sikkert rett. Men hun er et unntak. De fleste som tror at de er kommet langt på ydmykhetens vei, fristes ikke sjelden, uten å si det, til å være ganske fornøyd med sin egen ydmykhet! Ydmykhet er en umulig «dyd». Det var en tid da man trodde at man kunne oppdra et menneske til ydmykhet ved å ydmyke det. Men ydmykelser fører ofte slett ikke til ydmykhet, men til såret hovmot. Så snart du lykkes med en «ydmykhetens handling», dukker det opp en liten kommentar som gratulerer deg med din ydmykhet. Nei, ydmykhet oppnås ikke gjennom anstrengelser. Hovmotet sitter så dypt og er en så farlig gift at den alltid kan forvandle din tilsynelatende ydmyke holdning til et enda mer subtilt hovmot.
Like lite som ydmykheten oppnås gjennom anstrengelser, gjør de andre av Åndens frukter det. Tyngdepunktet ligger ikke i deg selv, men i Guds Ånd, som bor i oss og som vil komme til full utfoldelse hvis han bare får lov. Vi tar feil av målet hvis vi bare fokuserer på hva vi må gjøre og glemmer hva vi har mottatt. Boken er først og fremst en oppfordring til å ta imot de gavene vi allerede har fått i dåpen og i fermingen, og stadig vekk får i eukaristien.
Enkelt og direkte beskriver Stinissen allmenne erfaringer fra det åndelige liv, samtidig som han løfter opp og utvider perspektivet. Han gir mot til den som har gitt opp og ikke lenger våger å tro på Guds gjennomgripende kraft. Det er en from realisme i alt han skriver og de råd han gir. Det dreier seg om å ha blikket rettet mot Gud, hvor kristenmennesket finner sin identitet. Ja, tyngdepunktet ligger hos Gud. Det er Gud, hans vilje og hva han kan utrette gjennom oss, som er i fokus. Vi kan ikke gjøre oss selv til bedre mennesker, men Gud kan. Det er hva boken dreier seg om. Den er forløsende: Det hele strander ikke på egne anstrengelser. Samtidig er den utfordrende: Hvorfor er jeg ikke kommet lengre om det er slik at Guds egen Ånd bor i meg? Vi utfordres til å legge ut på dypt vann igjen, overgi oss på ny til Åndens nye liv, drikke av den nye vin og la gavene komme til full utfoldelse. Løpet er ikke kjørt! Det er ikke for sent!
Et befriende budskap fra en som selv har fullført løpet.
