SEGL 2012

BLA I ÅRSSKRIFTET!

Første nummer av nytt katolsk årsskrift, med utgangspunkt i en katolsk humanistisk tenkning. Et vell av spennende skribenter bidrar med artikler innenfor sitt fagfelt – kunst, litteratur, teologi, spiritualitet og aktuelle samfunnsspørsmål – bl.a. Gunnar Danbolt, Olav Egil Aune, Liv Bliksrud, Bernt Oftestad og Bjørn Are Davidsen. Dedikert til og med bidrag fra p. Arnfinn Haram OP. SEGL utgis i samarbeid med Nettverk for katolsk teologi.

I sin hilsen til denne første årgangen av SEGL skriver biskop Bernt Eidsvig:

Det var ikke uten en viss sorg Oslo katolske bispedømme slo det gamle St. Olav tidsskrift sammen med Broen da 2009-årgangene var avsluttet. St. Olav hadde igjennom mange tiår hevdet katolske synspunkter på teologi, kultur og samfunnsspørsmål med utholdenhet, innsikt og saklighet. Vi kan notere flere gyldne perioder i tidsskriftets historie som da Sigrid Undset, Lars Eskeland og pater Lutz med flere utgjorde redaksjonen i mellomkrigstiden, 1960-årene, særlig konsilsårene, da St. Olav ble redigert av Hallvard Rieber-Mohn og Erik Gunnes og i Unni Klepper Joynts lange redaktørperiode. Når jeg nevner disse, øver jeg urett mot langt flere enn jeg hedrer.

Mellomkrigstiden bar preg av forsøk på mistenkeliggjørelse og marginalisering av Den katolske kirke fra luthersk hold, og apologetikken ble i perioder like uforsonlig som angrepene. Tøværet under Konsilet gav håp om en banebrytende økumenisk utvikling som kunne føre til en kirkelig gjenforening. – Håpet har vi beholdt, men den senere utvikling har vist oss at det ennu vil være langt frem. St. Olav flagget dette håp i medvind som i motvind.

Så er det med stor glede vi kan ønske «SEGL – katolsk årsskrift for religion og samfunn» – velkommen, og takke redaksjonen og St. Olav forlag for et meget spennende og innholdsrikt katolsk bidrag til teologi, kultur og samfunnsspørsmål i 2012.

Den katolske tanke må være fri. I historien ser vi at det ikke alltid har vært tilfellet, og det er liten trøst i at katolsk tvang er blitt balansert av annen tvang. Konsilet representerte et gjennombrudd på dette punkt. Selv når friheten måtte føre teologer og andre bort fra Kirken, er den et ubetinget gode og skal forsvares. Læreembedet er et positivt korrektiv for alle katolikker, men enda høyere skal den opplyste samvittighet verdsettes.

Redaktørene uttrykker i sin lederartikkel visjonen for SEGL: at det skal være et årsskrift for katolsk humanisme. En slik visjon er i høyeste grad aktuell. Humanisme er efter hvert et ord som i Norge blir brukt i en snever betydning. Jeg vil ikke frata noen retten til begrepet, og håper snarere på at det fører til en dypere innsikt i felles verdier, for eksempel mellom oss og Human-Etisk Forbund. Erasmus av Rotterdam, Petrarca, Dante og Thomas More, for å nevne noen, gir ordet humanisme større dybde, spenning og aktualitet enn det har på moderne norsk.

Utfordringene for SEGL er store. Jeg ønsker lykke til og mange gode årganger!

I sin lederartikkelen beskriver redaktørene Ståle J. Kristiansen og Peder K. Solberg SEGL som et «tidsskrift for katolsk humanisme», og slår fast:

For en katolsk humanistisk tenkning, slik vi ønsker å bejae den, er intet menneskelig fremmed.
Likevel er det heller ikke fullt gjenkjent som menneskelig før sporene av Guds segl er avdekket. (…)

Ingen av oss kan som individer gripe og uttrykke troens katolske fylde.
Den er mysteriet vi selv bæres av.
Hver på vår måte kan vi likevel spore hverandre til å ane et større bilde av den.